"The Color Purple" av Alice Walker.

Engelsk bok, aldri les den oversatt. Oversatte bøker blir ikke det samme. Språket i denne boken er det som gjør hele stemningen, det som lager hele historien. Har du sett filmen? (Med Oprah Winfrey) Om du har gjort det, så er det et must å lese boken. At filmen har klart å droppe det viktigste i hele boken viser bare amerikanernes fordommer og uvitenhet. En befriende bok, som gjør noe med en.

"På talefot med hunden" av Trude Rugaas.

Jeg er ingen hunde-person. Men Aramis er som sagt ingen hund. Kanskje er hunder helt misforstått. Denne boken åpner øyner, og får tanker til å falle på plass. Har du en hund er dette en bok du må lese. Det finnes ingen unnskyldning til å fortsette undertrykkingen av hunden din. Som vi kattemennesker allerede vet: Vi verken herser eller hersker over dyret vårt, vi samhandler og nyter dets nærvær.  

"Egalias Døtre" av Gerd Brantenberg

En klassiker! Sylskarp, hysterisk morsom og tankevekkende.

Jeg leste noen mente det ble latterlig til slutt - altså omskrivingen av språket. Og det er jo nettopp det som er meningen! Boken setter fingeren på hvor latterlig språket vårt egentlig høres ut, uten at det legges merke til det. Det latterlige synes først når språket kvinnesentreres, noe som er interessant i seg. Tiden er inne for en kjønnsnøytralisering...